Idrettslaben

Kilder

Kilder og rettigheter

Sist endret 30. september 2026.

Læreplanen

Kompetansemålene, kjerneelementene og de grunnleggende ferdighetene står ordrett i Læreplan i breddeidrett (IDR06-03) fra Utdanningsdirektoratet, udir.no/lk20/idr06-03. Læreplanen er en forskrift, og læreplandataene er gitt ut under Norsk lisens for offentlige data. Hvilke mål boka kobler til hvilket kapittel, er lærerens egen fagvurdering, ikke Utdanningsdirektoratets.

Intensitetssonene

Sonenavnene I-1 til I-5, pulsbåndene og intensitetsordene er Olympiatoppens intensitetsskala, versjon 2 (2024). Beskrivelsene av hvordan hver sone kjennes og brukes, er skrevet for denne boka. Olympiatoppen har ikke vært med på å lage boka og står ikke bak innholdet ellers.

Forskningen boka bygger på

Tallene og sammenhengene i figurene er hentet herfra. Figurene viser kilden sin på skjermen; her står hele referansen.

  • Foster, C. m.fl. (2001). «A new approach to monitoring exercise training.» Journal of Strength and Conditioning Research 15(1). — belastning som minutter ganger hardhet
  • Buist, I. m.fl. (2008). «No effect of a graded training program on the number of running-related injuries.» American Journal of Sports Medicine 36(1). — hvor fort belastningen kan økes
  • Gastin, P. (2001). «Energy system interaction and relative contribution during maximal exercise.» Sports Medicine 31(10). — energisystemene over tid
  • Seiler, S. & Tønnessen, E. (2009). Sportscience 13, 32–53. — fordelingen av lett og hard trening
  • Tanaka, H. m.fl. (2001). — spredningen i målt makspuls, og feilen i «220 minus alder»
  • Helgerud, J. m.fl. (2007). Medicine & Science in Sports & Exercise 39(4). — intervallformer og utholdenhet
  • Bishop, D. (2003). «Warm Up I». Sports Medicine 33. — hva oppvarming gjør
  • American College of Sports Medicine (2009). Posisjonsstanden Progression Models in Resistance Training for Healthy Adults. — repetisjoner, sett og hensikt i styrketrening
  • Staron, R. S. m.fl. (2000). Journal of Histochemistry & Cytochemistry 48(5), og Adam, A. & De Luca, C. J. (2003). — muskelfibrene og rekkefølgen de settes inn i
  • Henneman, E. m.fl. (1965). — størrelsesprinsippet: den minste motoriske enheten settes inn først
  • Robergs, R. & Landwehr, R. (2002). Journal of Exercise Physiology Online. — hvorfor «220 minus alder» ikke holder som mål på makspuls
  • Banister, E. W. m.fl. (1975). — impuls–respons-modellen bak formkurven: én økt gir både tilpasning og tretthet
  • Paruthi, S. m.fl. (2016). Journal of Clinical Sleep Medicine 12(6). — hvor mye søvn ungdom trenger
  • Hysing, M. m.fl. (2013). Journal of Sleep Research 22(5). — norske tall for leggetid og innsovning
  • Wittmann, M. m.fl. (2006). Chronobiology International 23(1–2). — sosial jetlag
  • Dijk, D-J. & Czeisler, C. (1995). — døgnrytmen og søvnpresset
  • Stults-Kolehmainen, M., Bartholomew, J. & Sinha, R. (2014). Journal of Strength and Conditioning Research. — stress og restitusjon
  • Tuckman, B. W. (1965). Psychological Bulletin 63(6), og Tuckman, B. W. & Jensen, M. A. C. (1977). — fasene en gruppe går gjennom
  • Gersick, C. J. G. (1988). «Time and transition in work teams.» — grupper som snur brått midtveis
  • Deci, E. L. & Ryan, R. M. (2000). Psychological Inquiry 11(4). — hva som driver motivasjon
  • Faude, O. m.fl. (2007). — fysiologien i badminton på internasjonalt nivå
  • Helsedirektoratet. Nasjonale faglige råd om fysisk aktivitet. — anbefalingene for barn og unge
  • Noetel, M. m.fl. (2024). «Effect of exercise for depression: systematic review and network meta-analysis of randomised controlled trials.» BMJ 384. — trening mot depresjon, og at intensiteten gjorde tydelig forskjell mens ukentlig mengde var uklar

Påstandene i fagteksten om utholdenhet, om det psykososiale i basistreningen, om nerver og prestasjon, om riktig vanskelighetsgrad og om hormoner og overtrening hviler på disse:

  • Bassett, D. R. & Howley, E. T. (2000). «Limiting factors for maximum oxygen uptake and determinants of endurance performance.» Medicine & Science in Sports & Exercise 32(1). — hjertet, ikke lungene, som flaskehals for kondisjonen
  • Bishop, D. J., Granata, C. & Eynon, N. (2014). «Can we optimise the exercise training prescription to maximise improvements in mitochondria function and content?» Biochimica et Biophysica Acta 1840(4). — mengde og intensitet, og mitokondriene
  • MacInnis, M. J. & Gibala, M. J. (2017). «Physiological adaptations to interval training and the role of exercise intensity.» The Journal of Physiology 595(9). — hva intervaller gir i musklene, og hva vi ikke vet om kapillærene
  • Issurin, V. B. (2010). «New horizons for the methodology and physiology of training periodization.» Sports Medicine 40(3). — hvordan et treningsår deles i perioder
  • Tomlin, D. L. & Wenger, H. A. (2001). «The relationship between aerobic fitness and recovery from high intensity intermittent exercise.» Sports Medicine 31(1). — utholdenhet og å hente seg inn mellom harde drag
  • Wulf, G. (2013). «Attentional focus and motor learning: a review of 15 years.» International Review of Sport and Exercise Psychology 6(1). — ytre og indre fokus
  • Hatzigeorgiadis, A. m.fl. (2011). «Self-talk and sports performance: A meta-analysis.» Perspectives on Psychological Science 6(4). — selvsnakk
  • McKay, B. m.fl. (2024). «Reporting bias, not external focus: A robust Bayesian meta-analysis and systematic review of the external focus of attention literature.» Psychological Bulletin 150(11). — hvorfor fordelen med ytre fokus er mer usikker enn den så ut
  • Tod, D., Hardy, J. & Oliver, E. (2011). «Effects of self-talk: A systematic review.» Journal of Sport & Exercise Psychology 33(5). — hvilken selvsnakk som passer hvor
  • Driskell, J. E., Copper, C. & Moran, A. (1994). «Does mental practice enhance performance?» Journal of Applied Psychology 79(4). — mental trening med indre bilder
  • Jones, G., Hanton, S. & Connaughton, D. (2002). «What is this thing called mental toughness?» Journal of Applied Sport Psychology 14(3). — hva mental styrke er
  • Teigen, K. H. (1994). «Yerkes-Dodson: A law for all seasons.» Theory & Psychology 4(4). — hvorfor «omvendt U» er en forenkling
  • Jokela, M. & Hanin, Y. L. (1999). «Does the individual zones of optimal functioning model discriminate between successful and less successful athletes? A meta-analysis.» Journal of Sports Sciences 17(11). — at det beste nivået av nerver er ulikt fra person til person
  • Oxendine, J. B. (1970). «Emotional arousal and motor performance.» Quest 13. — at en straffe og en sprint krever ulikt nivå
  • Bosshard, M. & Gomez, P. (2024). «Effectiveness of stress arousal reappraisal and stress-is-enhancing mindset interventions on task performance outcomes: a meta-analysis of randomized controlled trials.» Scientific Reports 14. — hva det gir å tolke nervøsiteten som at kroppen gjør seg klar
  • Guadagnoli, M. A. & Lee, T. D. (2004). «Challenge point: A framework for conceptualizing the effects of various practice conditions in motor learning.» Journal of Motor Behavior 36(2). — at mest læring skjer ved riktig vanskelighetsgrad, og at den stiger når du blir bedre
  • Brown, M. (2008). «Comfort zone: Model or metaphor?» Australian Journal of Outdoor Education 12(1). — at komfortsonen mangler sterk støtte i forskningen og er et bilde, ikke en målt grense
  • Bandura, A. (1994). «Self-efficacy.» Encyclopedia of Human Behavior 4. — at egne mestringsopplevelser er den sterkeste kilden, og at nederlag svekker mestringstroen mest før den har satt seg
  • Meeusen, R. m.fl. (2013). «Prevention, diagnosis, and treatment of the overtraining syndrome: Joint consensus statement of the European College of Sport Science and the American College of Sports Medicine.» Medicine & Science in Sports & Exercise 45(1). — at forholdet mellom testosteron og kortisol viser belastning, ikke overtrening
  • Cadegiani, F. A. & Kater, C. E. (2017). «Hormonal aspects of overtraining syndrome: a systematic review.» BMC Sports Science, Medicine and Rehabilitation 9. — at hormonene i hvile stort sett er normale ved overtrening

Modeller som er forklart med egne ord, og der opphavspersonen er navngitt i teksten: Banisters modell for form og tretthet, Thomas-Kilmanns måter å møte uenighet på, situasjonsbestemt ledelse etter Hersey og Blanchard, sonene for læring etter Tom Senninger, trinnene i psykologisk trygghet etter Timothy Clark, og oppvarmingsprogrammet FIFA 11+. Ingen skjema, skåringsnøkler eller tester fra disse er gjengitt i boka.

Idrettene

Reglene i fotball, håndball, volleyball, tennis, badminton, pickleball og flaggfotball er forklart med egne ord. Regelnumrene viser til forbundenes egne regelverk: IFAB Laws of the Game for fotball, IHFs Rules of the Game for innendørs håndball i utgaven fra 1. juli 2025, IFAFs International Flag Football Rules for flaggfotball, og regelverkene til det internasjonale volleyball-, tennis- og badmintonforbundet. Banemål og tall er fakta fra de samme regelverkene.

To forbehold hører med. Håndballreglene er kontrollert mot IHFs utgave av 1. juli 2025; Norges Håndballforbunds norske utgave gjelder fra samme dato, og reglene fra 2022 er ugyldige. Flaggfotball har ennå ingen norsk regelbok — Norges Amerikanske Idretters Forbund bruker IFAFs engelske regler — og flere norske innføringer på nett bygger i stedet på NFL FLAG, som er et annet regelverk med en annen bane. Boka forklarer IFAFs regler, fordi det er dem OL bruker, og sier hvor de to skiller lag.

Skrift og kode

Skrifttypene Archivo og Newsreader er gitt ut under SIL Open Font License 1.1, og lisensene følger med i boka. Filen som pakker ut planer fra en lenke, er en port av tiny-inflate av Devon Govett, gitt ut under MIT-lisensen, som står i toppen av fila. Ellers er all kode i boka skrevet for Idrettslaben.

Bilder og lyd

Boka har ingen fotografier, ingen illustrasjoner fra andre og ingen musikk. Alle figurer er tegnet i kode for denne boka.

Rettigheter

© 2026 Løype Labs AS. Teksten, figurene og koden er laget av Ole Johan Strandvoll Syversen sammen med kunstig intelligens, og eies av Løype Labs AS. Boka er gratis for elever. Vil du bruke deler av den i eget materiell, skriv til idrettslaben@loypelabs.no.

Til boka